Terskel · 2 MIN LESING
Terskeltrening: kontrollert hardt, ikke maksimalt
Terskeltrening handler om mye kvalitetsarbeid med kontroll. Målet er ikke å gjøre hvert drag maksimalt.
«Terskel» brukes ofte som om det var én eksakt fart eller ett magisk laktattall. I praksis er det mer nyttig å forstå terskeltrening som kontrollert arbeid i et område der belastningen er høy, men fortsatt håndterbar.
Hvis økten blir en kamp fra første halvdel, er den sannsynligvis hardere enn det som vanligvis menes med kontrollert terskelarbeid.
Hva mener vi med terskel?
Det finnes flere fysiologiske terskelbegreper og flere måter å bestemme dem på. Derfor kan terskelfart fra én testmetode avvike fra en annen. Det viktigste er å vite hvordan din verdi er bestemt og bruke den konsekvent.
Hvordan skal terskeltrening føles?
Arbeidet skal være tydelig, men kontrollert. Du skal normalt kunne fullføre planlagt mengde uten kraftig fartsfall. Pust og opplevd anstrengelse er nyttige signaler, gjerne sammen med puls, fart og eventuelt laktat.
Eksempler på struktur
Langintervaller som 3 × 10 minutter, 4 × 8 minutter eller flere kortere drag kan alle brukes. Det avgjørende er ikke navnet på økten, men samlet arbeidstid, intensitet, pauser og hvordan økten passer inn i uka.
Hvorfor ikke løpe hardere?
Høyere intensitet kan være nyttig i andre økter, men den øker også belastningen og kan redusere hvor mye kvalitetsarbeid du klarer å samle. Terskeløkter brukes ofte nettopp fordi de kan gi betydelig arbeid uten at hver økt blir maksimal.
Vanlige feil
- Å bruke konkurransefart som terskelfart uten å vurdere distansen.
- Å kopiere andres laktatverdi eller pulsprosent.
- Å løpe siste drag mye raskere bare fordi du har krefter igjen.
- Å gjøre for mange harde dager i samme uke.
Kilder og videre lesning
Kildene er valgt som faglig grunnlag. Praktiske råd må alltid tolkes i lys av nivå, treningshistorikk og total belastning.